Liberalisme har toleranse. Å respektere andre mennesker selv om de har andre skikker, en annen hudfarge eller en annen seksuell legning er alfa og omega.
Liberalisme har en fordel i forhold til andre ideologier: Den er tolerant. Å respektere andre mennesker selv om de kanskje har rare skikker, en annen hudfarge eller en annen seksuell legning er alfa og omega i liberalismen.
Liberalismen tolererer også mennesker med annen ideologi og filosofiske fundament, så lenge disse ikke lar sine handlinger gå ut over andre individer.
Liberalisme inkluderer sosialisme
Liberalister tolererer sosialister, men sosialister tolererer ikke liberalister. Grunnen til dette er enkel: I en liberalistisk rettsstat kan sosialister frivillig leve i sosialistiske ordninger, hvor privat eiendomsrett ikke eksisterer og så videre.
Dette er ikke mulig i en sosialistisk stat, hvor alt er sentralstyrt og alle innbyggere må følge vilkårlige regler og dele sin produksjon med alle andre enten de vil eller ikke. Her er det ikke rom for liberalister som tror på eiendomsrett og at fredelige individer må få lov til å leve i fred.
Når stopper toleransen?
Liberalismen kan ikke være tolerant overfor alt og alle, uansett. Liberalister godtar for eksempel ikke trusler eller maktbruk mot fredelige individer. Den liberalistiske staten kan heller ikke sitte stille når grupper eller individer ønsker å ødelegge den for å tre sin ideologi ned over hodene til alle andre.
Liberalismen er altså ikke en naiv ideologi, men den er inkluderende og tolerant overfor fredelige avvikere av alle slag. En liberalist behøver ikke å like noe personlig, men han tolererer det likevel så lenge det ikke går ut over ham.
Oppsummering
- Toleranse er å akseptere at andre mennesker gjør fredelige ting man selv ikke liker
- Dette er ett av de viktigste elementene ved ideologien
- Liberalisme tolererer (frivillig) sosialisme, men ikke omvendt
- Liberalisme tolererer ikke vold eller maktbruk mot fredelige mennesker