Rettsstaten er fundamentet liberalismen må bruke for å beskytte fredelige individer, den private eiendomsretten og fremme toleranse.
En rettsstat er fundamentet liberalismen må bruke for å beskytte fredelige individer, den private eiendomsretten og fremme toleranse. Dette betyr at rettsstaten bestemmer spillereglene innad i staten – hva som er lov og hva som ikke er lov.
I en liberalistisk rettsstat er det klare og stabile regler for hva som er lovlig eller ikke. All fredelig aktivitet er tillatt, mens all voldelig aktivitet er forbudt.
Problemer med dagens rettsstat
I dag består de fleste rettsstater av prinsipper som motsier hverandre. En stat kan ikke både beskytte individer mot maktbruk (a) og samtidig innføre en lovfestet rett om at man har krav på «gratis» skolegang (b) og helsetilbud (c). Sistnevnte «rettigheter» (b og c) må nødvendigvis krenke førstnevnte rettighet (a).
Hvis man først godtar en krenkelse av individuell frihet fra andres inngripen, er det ikke lenger noen solide rammer en rettsstat kan virke innenfor. I et representativt flertallsstyre endrer majoritetens ønsker seg fra år til år, og man får derfor ingen langsiktig stabilitet i forhold til hva man kan forvente av rettsstaten.
Det som er en rettighet i dag kan være borte i morgen, og være erstattet av en plikt isteden. Det som er lov kan bli forbudt, og det som var frivillig kan bli påbudt.
Stabilitet
Den liberalistiske rettsstaten har en motsatt virkning: Den sørger for langsiktig stabilitet. Årsaken til dette er enkel: I kjernen skal rettsstaten utelukkende fokusere på å beskytte fredelige individer mot ufred. Dette er også kjent som negativ frihet.
Et flertall kan derfor ikke stemme på partier som kan endre Grunnloven med basis i for eksempel 2/3 flertall i Stortinget. Prinsippet om individuell fred utgjør en kjerne som dikterer Grunnloven og kan aldri forandres.
Bevisbyrde
En finurlig egenskap ved en rettsstat som er skissert her, er at alle innbyggere likevel kan være med på å forme regelverket. Det er én viktig hake ved det hele: Man må bevise overfor en domstol at det man eventuelt vil påby eller forby er nødvendig for å sikre individuell frihet og fred.
Strider ditt lovforslag mot Grunnloven, skal den forkastes av domstolene. Da hjelper det ikke å ha et flertall av befolkningen med seg. Majoritetens tilfeldige ønsker blir overstyrt av vernet om den minste minoriteten som noensinne har eksistert – individet.
Oppsummering
- Dagens rettsstater består av selvmotsigende prinsipper
- En liberalistisk rettsstat har én oppgave: Å bidra med spillereglene for å beskytte fredelige individer
- Andre rettsstater er ustabile på grunn av et flertallsstyre som baserer seg på vilkårlige meninger blant en majoritet av befolkningen
- Kjernen i den liberalistiske rettsstaten kan derimot aldri forandres
- Poenget er å skape et solid rammeverk som sørger for langsiktig stabilitet og fred
- Et flertall kan med andre ord aldri bestemme over et mindretall, eller omvendt, igjen