Kjære liberalister!
2022 er godt i gang og det er dessverre ganske tydelig at liberalismen ikke har noe bedre vilkår enn den hadde for et år siden. For selv om statens grep, med bakgrunn i den pågående pandemien, er strammere enn noen gang, er det fortsatt mennesker som roper etter strengere tiltak og som dermed legger sine liv i hendene på politikerne. Til og med de som syns tiltakene er for strenge roper kun på kompensasjonsordninger som løsning, i stedet for mer valgfrihet. Dermed er det som vanlig symptomene som blir angrepet, og ikke selve sykdommen.
Når er det over?
Vi ble tidlig lovet at tiltakene kom på plass for å sikre at helsevesenet ikke kollapset. Vi har ikke vært i nærheten av det nivået og likevel er flere tiltak kommet til. Tiltak som gjør livene våre vanskeligere, og som har sørget for at folk og hele bransjer har fått mistet livsgrunnlaget sitt. Og helsevesenet har tilsynelatende ikke blitt opprustet slik vi kunne forventet. De roper fortsatt etter mer ressurser, slik de for øvrig gjorde lenge før pandemien traff oss.
Vi ble også lovet at så snart vaksinen var på plass ville det lettes opp. Nå har de fleste nordmenn fått både én, to og til og med tre doser. Fortsatt er konserter med favorittbandet vårt helt ute av sikte. Nå snakkes det om dose fire, og at vi må regne med oppfriskningsdoser i flere år fremover. Og det til tross for at vi så langt har erfart at den nyeste varianten av viruset gir mindre alvorlige symptomer. Det er ikke lett å forstå.
Hva er Liberalistenes rolle?
Hva gjør Liberalistene for å markere oss i denne sammenhengen? Det er sannelig ikke lett når man i media nærmest blir latterliggjort om man antyder at pandemien kanskje ikke er så livstruende som man har prøvd å gi inntrykk av – i hvert fall ikke her i det kalde nord der vi på mange måter er kulturelt vant med å holde avstand til å våre naboer, uavhengig av smittefare. Media tar ikke sin rolle som vaktbikkje og fjerde statsmakt på alvor, og stiller svært sjelden kritiske spørsmål til politikerne. Det betyr også at kritiske innlegg, som de vi forfatter, sjelden får innpass hos mediene. Vi sender jevnlig tekster til de store mediehusene, men når sjelden gjennom. Heldigvis finnes det andre kanaler, der vi får innpass. Selv om disse ikke har like stor gjennomslagskraft, må vi være glade for at vi lever i en tid der de tradisjonelle mediene ikke har monopol på informasjonsflyten. Men det betyr også at mange stemmer prøver å nå frem, og det er ikke enkelt å skille seg ut. Hvordan kan vi ha en kontroversiell tone, uten at vi blir oppfattet som useriøse? Det er den evige vurderingen vi må gjøre.
Valgfrihet
Den siste tids utvikling viser at vi som parti må være tøffere enn før – vi må spisse budskapet vårt ytterligere og sørge for at enkeltmennesket får en større verdi. I dagens debattklima trumfer alltid "Det beste for samfunnet" over "Det beste for individet". Alle skal være med på "dugnaden" og nåde de som er av en annen oppfatning. Det er disse vi må tale for. Selv har jeg vaksinert meg og er fornøyd med valget mitt. Men jeg er villig til å kjempe for andres rett til å ta et annet valg! Og det er akkurat det liberalismen handler om.
Liberalismens stemme
Det er helt klart at det er behov for en stemme for liberalistiske verdier der enkeltmennesket tar ansvar i eget liv, samtidig som man tar hensyn til andre. Liberalistene har en rettmessig plass i det politiske landskapet. Behovet har kanskje aldri vært større. Likevel har vi svært lav oppslutning og har liten påvirkningskraft. Det betyr at vi må jobbe – gir vi opp nå vil politikereliten, godt hjulpet av et hjelpeløst media ta fullstendig kontroll over narrativet, og mange vil gi etter for presset, og gi opp sine rettigheter som individ. Det kan vi ikke tillate. Vi må slåss for å få oppmerksomhet. Og det skal vi gjøre. Vi vil nok se at vi fortsatt vil bli ignorert og ikke tillagt den tyngden vi fortjener – men å gi opp er ikke et alternativ. Hvert leserbrev og hver en plakat vi legger ut har verdi – selv om vi ikke alltid får uttelling med en gang. At vi er med på et maratonløp er bevist flere ganger – vi må sørge for å være til stede når muligheten til å krysse målstreken omsider dukker opp en gang i fremtiden. Det får vi bare ved fortsatt innsats – og ved at flest mulig av oss bidrar.
Jeg har tro på at vi sammen kan øke synligheten for partiet og budskapet vårt i året som kommer. Vi er mange intelligente, kreative og arbeidsomme medlemmer som har mye å komme med. Vi kan få folk, media og de andre politikerne til å lytte til oss, og med gode argumenter overbevise om at vårt budskap om individets rett og troen på mennesket er et godt budskap, også under en pandemi.
Ronny Skjæveland
Leder, Liberalistene
