Hvordan vil det gå med de fattige, svake, uføre og hjelpeløse i et liberalistisk samfunn? Hvorfor er folk fattige, og hva kan gjøres?
Kort fortalt vil det bli flere velstående og ressurssterke mennesker i en liberalistisk stat. Hva er grunnen til dette? Hvorfor er det utbredt fattigdom i verden i dag?
Problemet
At noen er fattige betyr at det er mangel på velstand. Er det mangel på velstand, er det med andre ord mangel på produksjon. Mangel på produksjon, som skaper all velstand og alle hjelpemidler vi har, er ensbetydende med mangel på individuell frihet.
Problemet er fraværet av kapitalisme, det vil si et sosialt system som beskytter individuelle rettigheter.
Hva med omfordeling?
Noen vil kanskje si at det er mangelen på rettferdig omfordeling av verdiene i et samfunn som forårsaker fattigdom, men omfordeling har negative konsekvenser.
De som ikke produserer verdier får «gratis» velstand, mens de som er produktive blir «straffet». Over tid minsker derfor motivasjonen til de som produserer. Dette resulterer i mindre produksjon – og dermed mindre velstand og økt fattigdom.
Omfordeling er demoraliserende for begge parter. Den som produserer får ikke leve i frihet, og den som mottar blir passivisert. Å jobbe er viktig for alle mennesker, og å bli «fratatt» dette gjennom demotiverende velferdsordninger er skadelig.
Løsningen
For å øke velstanden, må staten respektere individuelle rettigheter. Dermed kan fattige, men produktive mennesker starte verdiskapende næringsvirksomhet uten å møte en mur av reguleringer. En fri økonomi betyr flere arbeidsplasser og muligheter.
Økt produksjonsnivå gagner alle individer i et samfunn, og mer effektiv produksjon betyr flere løsninger som gjør livet enklere for alle.
Hva med de hjelpeløse?
Selv om de fleste av de som er fattige i dag vil få det mye bedre i et liberalistisk samfunn, er det fremdeles en liten gruppe med fullstendig hjelpeløse mennesker – som alvorlig syke, psykisk syke og så videre.
Disse menneskene er avhengige av veldedighet. I et samfunn med høyt velstandsnivå vil imidlertid flere mennesker ha mer ressurser å rutte med.
Spør deg selv: Ville ikke du ha hjulpet slike mennesker? Ville du levd i et samfunn hvor det var død og elendighet rundt deg? Eller ville du bidratt litt for å unngå dette?
Veldedighet er ikke et onde i liberalismen, men det er heller ikke en moralsk plikt. Så lenge du ikke lider selv ved å hjelpe andre, er dette noe du kan gjøre med glede.
Nedenfor kan du også se en video som forklarer hvorfor statlige tiltak mot fattigdom er ødeleggende:
Oppsummering
- Fattigdom skyldes mangel på velstand, produksjon og individuell frihet
- Omfordeling hjelper ikke fordi de produktive «straffes» og fordi de ikke-produktive får mindre motivasjon til å skape verdier
- Respekt for individuelle rettigheter betyr en fri økonomi, økt produksjonsnivå og økt velstand for alle
- Hjelpeløse er avhengig av veldedighet, men alt tilsier at et fritt og rasjonelt samfunn vil bestå av gode og hjelpsomme mennesker