Liberalistene er et nytt norsk parti med liberalisme som ideologi. Organisasjonen ble grunnlagt i 2014, og sikter etter å delta som et riksdekkende parti ved stortingsvalget i 2017. Vi går inn for konsekvent liberalisme – altså at staten skal tjene innbyggerne, og ikke omvendt. Det eneste staten skal gjøre i vårt ønskede samfunn, er å beskytte din rett til ditt eget liv og å leve i fred.

Partiet ble først registrert i enhetsregisteret 27. februar 2014, og ble formalisert med vedtekter og prinsipprogram ved et stiftelsesmøte som ble avholdt på Bjerke i Oslo 7. april 2014. Den offisielle lanseringen av partiet skjedde 6. oktober samme år.


Liberalistenes landsmøte 2016

Liberalistene føyer seg inn i en lang og rik tradisjon. Historien begynner med den greske filosofen Aristoteles, som levde mellom 384 og 322 f.Kr. Han la grunnlaget for vitenskap, logikk og retningen innen filosofi som påvirker liberalismen den dag i dag.

Den aristoteliske tradisjonen fortsatte med den katolske filosofen og teologen Thomas Aquinas (1225–1274), med gjenoppdagelsen av Aristoteles, og viktig videreføring av synspunkter om virkeligheten og den menneskelige fornuften. I renessansen, fra 1350-tallet og utover, oppdaget stadig flere i Vest-Europa Aristoteles’ filosofi for fullt, og det aristoteliske synet på virkeligheten, fornuften, logikk og etikk ledet etter hvert til opplysningstiden på 1700-tallet.



Fra venstre: Aristoteles, Thomas Aquinas, John Locke og Ayn Rand.
Fra venstre: Aristoteles, Thomas Aquinas, John Locke og Ayn Rand.


Opplysningstiden uttrykte et positivt syn på menneskets evner, og fremmet renessansens humanistiske idealer. Vitenskap fikk sterkere fotfeste enn før, og tenkere som Jean-Baptiste Say, John Locke og Thomas Jefferson kom med nyvinninger innen økonomi og teorier om stat og rettigheter. Ideen om at alle mennesker har visse ukrenkelige rettigheter hadde sin begynnelse i denne tiden.

I moderne tid er det den russiskfødte amerikanske filosofen Ayn Rand (1905–1982) som fullførte tankene og ideene til Aristoteles, Thomas Aquinas og John Locke, og plasserte dem inn i et helhetlig filosofisk system, ved navn Objektivismen. Konsekvent liberalisme representerer den politiske grenen på dette filosofiske treet.

Liberalismen har tradisjonelt ikke stått sterkt i Norge, selv om Grunnloven av 1814 i hovedtrekk var sterkt påvirket og inspirert av samtidens liberale tankegang. Fra midten av 1980-tallet til 1994 hadde Fremskrittspartiet en liberalistisk fløy, som etter hvert tapte terreng og gikk ut av partiet. Resultatet ble FRIdemokratene, men de gikk snart i oppløsning som politisk parti. Fra og med 2001 endret Det Liberale Folkepartiet profil fra å være sosialliberalt til å bli konsekvent liberalistisk, og det er her Liberalistene tar opp tråden fra og med 2014.

adminHvem er vi?